Hva er de ekte mekanismene for biologisk mangfold som erstatter makroevolusjon?

Oversatt herfra. Youtube video her.

ALDRI på over 150 år, siden Darwins bok "Om artenes opprinnelse" ble utgitt, har endog én, blant hundrevis eller tusenvis, om ikke millioner av vitenskapelige artikler, gitt én demonstrasjon og empirisk verifiserbar, replikerbare bevis, på at noen evolusjonsmekanismer som er foreslått, kan produsere en primær makroevolusjonær overgangssone med artsdannelse og populasjons-differensiering. La det synke inn et øyeblikk ...

Basert på bevis sett i biokjemi på molekylært nivå, kan vi nå si bekreftende og endelig, at Darwins teori om evolusjon ved naturlig seleksjon, når det gjelder primærspesiasjon og makroevolusjonsnivå, har blitt falsifisert.
De virkelige mekanismene som forklarer biologisk mangfold og kompleks organisasjonsarkitektur er forhåndsprogrammert instruksjonskompleks INFORMASJON kodet på forskjellige genetiske og epigenetiske språk og kommunikasjon ved forskjellige signalkoder gjennom forskjellige signalnettverk.
Det bringer oss til opprinnelsen av en intelligent designer.

Å identifisere hva som virkelig definerer kroppsarkitektur, orkestrering av utvikling av organismer, celleform og kroppsform og mekanismer for tilpasning og primær artsdannelse, og å avsløre riktig forklaring av biokjemiske mekanismer for biologisk mangfold er den hellige gral av biologiske vitenskaper. Forprogrammert kodifisert informasjon og signalering erstatter Darwins teori og dens forskjellige påfølgende tilpasninger, utvidelser og nye forslag som den moderne utvidede syntesen eller den såkalte "tredje veien".

Den sanne mekanismen er "Biokjemiske systemer som programmerer og signaliserer", og spesiell skapelse av arter og/eller arter av en intelligent kraftig skaper. Lange perioder og gradvis evolusjonsutvikling er ikke mulig {-som årsaker -oversetters tilføyelse}, stilt overfor det faktum at celler og organismer fungerer som gigantiske sammenlåste maskiner og fabrikkomplekser, hvor i alle fall, hvis en liten del mangler, ingenting fungerer. Naturlig utvalg vil ikke velge komponenter for et komplekst system som bare ville være nyttig når det mye større systemet fullføres. Ingen glycinaminosyrer, ingen pyrimidiner, ingen DNA - intet liv. Ingen Watson Crick basepar finjustering, ingen DNA - intet liv. Ingen ribosomal mekanisme for binding av aminosyreamid, ingen proteiner, intet liv. Ingen nitrogenaseenzymer for å fikse nitrogen i en energikrevende, trippelbindingsprosess, ingen ammoniakk, noe som kreves for å lage aminosyrer - ingen nitrogensyklus - ingen avansert levetid. Intet klorofyll, ingen absorpsjon av lys for å starte fotosyntesen, ingen stivelse og glukose - celler vil ikke ha matforsyning for å opprettholde komplekse organismer - ikke noe avansert liv på jorden. Ingen rubisco, ingen fiksering av CO2, ingen hydrokarboner - ikke noe avansert liv. Ingen mot-ioner i netthinnen, og rhodopsin kunne ikke motta synlig lys - og det ville ikke være syn på jorden hos noen organisme.

1. Genregulerings-nettverket dirigerer genuttrykk
2. Ulike signalveier genererer celletyper og mønstre
3. Minst 23 Epigenetiske koder er flerdimensjonale og utfører forskjellige oppgaver som er viktige for cellestruktur og utvikling
4. Celle-celle kommunikasjon i forskjellige former, spesielt viktig for dyrs utvikling
5. Kromatindans i kjernen gjennom utvidbare motorer påvirker transkripsjon og genregulering
6. Post-Transkripsjonelle Modifikasjoner (PTM) av histoner påvirker gen-transkripsjon
7. DNA-metyleringskoden er som en strekkode eller markør, metylgruppen indikerer for eksempel hvilke gener i DNA som skal slås på.
8. Homeobox- og Hox-gener bestemmer kroppens form.
9. Ikke-kodende DNA (Junk DNA) blir transkribert til funksjonelle ikke-(protein)kodende RNA-molekyler som slår proteinkodende gener på eller av.
10. Transposoner og retrotransposoner regulerer gener
11. Sentrosomer spiller en sentral rolle i utviklingen
12. Den nøyaktige ordningen av cytoskeletale matriser gir kritisk strukturell informasjon.
13. Membranmål gir viktig informasjon - romlige koordinater - for embryologisk utvikling.
14. Ionekanaler og elektromagnetiske felt påvirker formen til en utviklende organisme
15. Sukkerkoden danner informasjonsrike strukturer som påvirker arrangementet av forskjellige celletyper under embryologisk utvikling.
16. Egg-polaritetsgener koder makromolekyler avsatt i egget, for å organisere aksene
17. Hormoner er spesielle kjemiske budbringere for utvikling

1. Biologiske vitenskaper har oppdaget de siste tiårene at større morfologisk innovasjon, utvikling og kroppsform er basert på minst 16 forskjellige, men integrerende mekanismer, samspillet mellom gener med det genregulerende nettverket, Trans og Retrotransposons, såkalte søppel-DNA, genskjøting og rekombinasjon, og minst to dusin epigenetiske informasjons kodesystemer, noen, som glykan (sukker) -koden, langt mer kompliserte enn den genetiske koden, på membranen - utsiden av celler, Post-Transkripsjonelle Modifikasjoner (PTMer) av histoner, hormoner, ionekanaler og elektromagnetiske felt som ikke er spesifisert av celle-kjernens DNA, membranmål og mønstre, cytoskeletale matriser, sentrosomer og arv etter celle-hukommelse som ikke er definert gjennom DNA-sekvenser alene.

2. Disse varierte mekanismene dirigerer genuttrykk, genererer celletyper og mønstre, utfører forskjellige oppgaver som er essensielle for cellestruktur og utvikling, er ansvarlige for viktige oppgaver for organismeutvikling, påvirker gentranskripsjon, slår proteinkodende gener på eller av, bestemmer formen av kroppen, regulere gener, gi kritisk strukturell informasjon og romlige koordinater for embryologisk utvikling, påvirke formen av en utviklende organisme og arrangementet av forskjellige celletyper under embryologisk utvikling, organisere aksene og fungerer som kjemiske budbringere for utvikling

3. Neo-Darwinisme og den moderne syntese har tradisjonelt foreslått et gensentrisk syn, et vitenskapelig meta-biologisk forslag som går tilbake til Darwins "Om artenes opprinnelse", der først naturlige seleksjonen ble foreslått som mekanismen for biologisk mangfold, og senere, gen-variasjon som definerer hvordan kropper bygges og organiseres. Ikke engang nylig foreslåtte alternativer, som den tredje veien, nøytral teori, inkluderende kondisjonsteori, Saltasjonisme, Saltatorisk ontogeni, mutasjonisme, Genetic drift, eller kombinerte teorier, yter full rettferdighet ved å ta hensyn til alt organisatorisk fysiologisk hierarki og kompleksitet, som den empiriske vitenskapen har kommet til å oppdage.

4. Bare et helhetlig syn, nemlig strukturalisme og systembiologi, tar hensyn til alle påvirkninger som danner celleform og størrelse, kroppsutvikling og vekst, og gir adekvate beskrivelser av det vitenskapelige beviset. Den STORE (paraply-) bidragsyteren til å forklare organisme-kompleksitet er forhånds-programmert instruksjonskompleks informasjon kodet på forskjellige språk og kommunikasjon gjennom signalering gjennom forskjellige signalnettverk som fungerer på et strukturelt nivå, som er forhåndsinstruert til å svare på miljømessige signaler, utvikling og ernæringskrav , og de er egnet til å kommunisere, krysskommunisere, signalisere, regulere, styre, kontrollere, rekruttere, tolke, gjenkjenne, orkestrere, utdype strategier, veilede og så videre.

Alle koder, tegninger og språk er oppfinnelser som følge av intelligens. Derfor ble de genetiske og epigenetiske koder og signalnettverk og instruksjonene for å bygge celler og komplekse biologiske organismer, mest sannsynlig opprettet av en intelligent handlende agent.

Biologiske celler og organismer er preget av ikke-reduserbar kompleksitet og hierarkiske top-down systemers avhengighet, noe som forstås som ikke-reduserbare funksjonelle systemers kompleksitet. Og slikt er spesifisert av genetiske og epigenetiske informasjonskoder og signaler som brukes til å sette opp og lage front-lastede instruksjonsskisser, som styrer hvordan kropper blir bygd, men også hvordan livet kan selvkorrigere, tilpasse seg miljøet og utvikle seg. Det er perfekt sammenlignbart med hvordan en blåkopi instruerer for å lage maskiner og fabrikker, og industrier. Slike ting kommer utvilsomt fra eksisterende eksistens.

For å forstå de viktigste trendene innen dyremangfold og hvorvidt de forskjellige typer morfologi skyldes evolusjon, må vi først forstå hvordan dyreform genereres. Som vitenskapen har avslørt, skyldes kjennetegn til kroppsform, fenotype og organisatorisk arkitektur flere genetiske og hovedsakelig, epigenetiske sammenkoblede og sammenkoblede mekanismer. Den moderne, utvidede evolusjonære syntesen tar ikke hensyn til alle relevante faktorer. Strukturalisme foreslår at kompleks struktur kommer helhetlig ut fra det dynamiske samspillet mellom alle deler av en organisme. Den benekter at biologisk kompleksitet kan reduseres til naturlig seleksjon, gendrift og genflyt, og argumenterer for at mønsterdannelse hovedsakelig drives av flernivåprosesser som involverer forskjellige funksjonelle enheter, som arbeider på en gjensidig avhengig måte, forhåndsprogrammert for å svare på økologiske og miljømessige signaler og betingelser, tilgjengelighet av matressurser og utviklingsprogrammer. Ulike genetiske og epigenetiske koder, en integrert forståelse av de strukturelle og funksjonelle aspektene ved epigenetikk og flere signalveier, kjerne-arkitektur under differensiering, kromatinorganisasjon, morfogenetiske felt, blant mange andre mekanismer.

-Forts. her.